Før

  • Høst 2017

    Philip Manshaus sitter mye foran PCen. Han leser om skolemassakrer, massemord og våpen.

  • Januar 2018

    Manshaus begynner å søke på ord som har med raseteori og høyreekstremisme å gjøre, og lese konspirasjonsteorier som benekter Holocaust. Han slutter seg til tanker om at sentrale europeiske verdier er truet av ikke-europeiske innvandrere og jøder, og at det er nødvendig å beskytte «den hvite rasen» mot dette. Han blir overbevist om at det med tiden vil oppstå en rasebasert borgerkrig.

  • April 2018

    Manshaus begynner å abonnere på PewDiePies videoer på Youtube. Melder seg inn i Stor-Oslo Skyteklubb.

  • 19. juni 2018

    PSTs telefonvakt blir oppringt av en som mener Manshaus kan være en farlig høyreekstremist.

  • Januar 2019

    Manshaus blir kristen og opptatt av tradisjonelle kjønnsroller. Han finner en forankring av moralfilosofi i konservativ kristendom, noe som appellerer til ham. Han begynner å gå på møter hos læstadianerne, som har bedehus både nær Fosen folkehøgskole, der han er elev, og i Oslo. Han begynner også å skrive dagbok. Der skriver han om hva han har gjort hver dag, planene sine for framtiden og sine ideologiske tanker. Dagboken viser at han planla å oppsøke likesinnede da han flyttet hjem til Bærum om sommeren.

  • 15. mars 2019

    Terrorangrep i Christchurch, New Zealand. Brenton Tarrant angriper to moskeer som han filmer og legger på nettet. Under fredagsbønnen går han til angrep på to ulike moskeer og dreper totalt 51 mennesker, og skader mange flere. Han live-streamer angrepet på Facebook, og blir den første til å filme og laste opp eget terrorangrep på internett. Hendelsen er kjent som Christchurch mosque shootings. Manshaus ser denne kort tid etter.

  • 27. april 2019

    Terrorangrep i California. John Earnest skyter en kvinne og skader tre personer i en synagoge. Angrepet er del av en kjedereaksjon av høyreekstrem terror rundt om i verden, hvor medlemmer av ulike minoritetsgrupper ble angrepet.

  • 23. juni 2019

    Etter folkehøgskolen flytter Manshaus tilbake til Bærum og søker om medlemskap i Den nordiske motstandsbevegelsen.

  • 27. juni 2019

    PST hever terrortrusselen i Norge. Faren for et høyreekstremt angrep blir endret fra «lite sannsynlig» til «mulig». Vurderingen ble ikke formidlet til befolkningen pga. ferieavvikling i PST. Datoen for å informere blir satt til etter fellesferien.

  • 11. juli 2019

    Manshaus møter redesjefene for Oslo og Østlandet i Den Nordiske Motstandsbevegelsen for intervju, men hører ikke noe mer fra dem i etterkant.

  • 28. juli 2019

    Manshaus ber om tilbakemelding fra Den Nordiske Motstandsbevegelsen, men får ikke svar.

  • 2. august 2019

    Manshaus laster ned Brenton Tarrants manifest med tittelen «The Great Replacement» .

  • 3. august 2019

    Terrorangrep i El Paso. Patrick Crusius skyter og dreper 22 personer på et kjøpesenter. Hovedmotivasjon ble antatt å være å stanse invasjon av latinamerikanere til USA. Uttrykker støtte til Tarrant i forkant. Manshaus får med seg angrepet fra media og finner det oppmuntrende at folk rundt om i verden aksjonerer.

  • 3. august 2019

    Manshaus søker opp reiseruten til Al-Noor-moskeen på Google Maps.

  • 4. august 2019

    Manshaus bestiller en skuddsikker vest på internett.

  • 5. august 2019

    Skuddsikker vest ankommer på døra. Manshaus bestiller GoPro-kamera på internett.

  • 9. august 2019

    Manshaus henter pakke med klær på nærbutikken Joker og tar ut kontanter. GoPro-kamera blir levert på døra. Han laster opp bilder av seg selv fra spedbarnsalder og oppover på internett.

Lørdag 10. august

  • 14.15-14.35

    I barndomshjemmet på Eiksmarka i Bærum er 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og broren hennes, 21 år gamle Philip Manshaus, alene hjemme mens foreldrene er ute. Philip går til farens våpenskap og henter ut to jaktrifer, én hagle og patroner.

  • 14.35-15.00

    Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) blir skutt og drept av sin bror Philip Manshaus (21) i familiens hjem på Eiksmarka i Bærum.

  • 15.00-15.55

    Gjerningspersonen forlater huset i en bil. Med seg har han utstyr, våpen, skuddsikker vest og actionkamera på hjelmen. Han kjører mot moskeen Al-Noor Islamic Centre på Skui i Bærum. Etter 20 minutter stopper han bilen et stykke unna moskeen for å ta på seg utstyr. Han forsøker å starte en livestream, men får det ikke til.

  • 15.56

    Gjerningspersonen publiserer et innlegg på nettforumet Endchan, hvor han varsler et angrep for å «øke rasekrigen».

  • 16.00

    Gjerningspersonen parkerer utenfor moskeen. Han bruker fire skudd og flere spark for å bryte seg inn gjennom en sidedør. Deretter går han inn i bønnerommet. Her retter han våpenet mot Muhammad Rafiq (65), Mohammad Iqbal (76) og Mohammed Karim Rahimi (35) som er i moskeen for å be.

  • 16.01

    De tre mennene i bønnerommet skjønner at moskeen er under angrep. Rafiq går mot gjerningspersonen for å prøve å overmanne ham. Det oppstår et basketak hvor det blir avfyrt ett skudd pa hver side av Iqbal. Iqbal og Rafiq får kontroll på gjerningspersonen.

  • 16.07

    Politiet mottar første nødanrop. Rahimi har kommet seg ut av moskeen etter at skuddene ble avfyrt, og ringer 112 fra en mobiltelefon uten SIM-kort. Mobiltelefonen gir ikke posisjonsdata og politiet bruker tid på å avklare hvor hendelsen skjer. Styremedlem Irfan Muhammad Mushtaq (41) ankommer stedet og overtar kommunikasjonen med politiet.

  • 16.07

    Rafiq er alene med gjerningspersonen i moskeen. Ved tre anledninger mister Rafiq overtaket i slåsskampen, men gjenvinner kontrollen. Basketaket fortsetter i over 20 minutter.

  • 16.11-16.12

    Politiets operasjonssentral vurderer at innringeren sannsynligvis befinner seg ved Al-Noor Islamic Centre. Oppdraget er formidlet via politiets radiosamband som et prioritet 1-oppdrag, og flere patruljer er på vei til stedet.

  • 16.25

    Mushtaq kommer inn i bønnerommet og hjelper Rafiq med å holde gjerningspersonen nede, fram til politiet ankommer stedet.

  • 16.27

    Første politipatrulje ankommer moskeen.

  • 16.29

    En politibetjent overtar håndteringen av gjerningspersonen som blir iført håndjern av politiet.

  • 16.32

    Patruljer fra beredskapstroppen ankommer og sikrer området.

  • 20.34

    Politiet melder over eget samband at det er funnet en død person på gjerningspersonen hjemmeadresse. Personen er Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

  • 23.00

    Politiet sier på en pressekonferanse at én person er funnet drept i huset der hun bor. Politiet opplyser at den avdøde er i familie med mannen som er pågrepet for moskéangrepet, og at han er siktet for drapet.

Etter

  • 11. august 2019

    Det er den muslimske høytiden Eid al-adha, Al-Noor-moskeen hadde ventet at ca. 600-700 medlemmer kom til å møte opp i moskeen. I stedet må menigheten samles i alternative lokaler i Sandvika. Bevæpnet politi er til stede på Eid-arrangementer over hele landet. På en pressekonferanse omtaler politiet gjerningspersonen handlinger for første gang som «forsøk på terror».

  • 12. august 2019

    Philip Manshaus blir ført inn til fengslingsmøtet i Oslo tingrett, der han gjør en nazihilsen. Han har fortsatt tydelige blåmerker i ansiktet. Han erkjenner ikke straffskyld og ønsker heller ikke å forklare seg. Politiet utvider siktelsen til å også gjelde terror. Manshaus blir varetektsfengselet i fire uker, hvorav to uker i full isolasjon, i tillegg til medieforbud og brev- og besøksforbud. Navnet til drapsofferet, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, blir offentliggjort.

  • 13. august 2019

    Etter drapet og terrorangrepet legger Philip og Johanne sin storebror ut en video på Facebook. I videoen sier han at han føler skyld fordi han ikke var der for lillesøsteren sin. Mange skriver støttende kommentarer, blant annet norske muslimer. Atta Mohammed, som da var nestleder i Al-Noor-moskeen, ser videoen fordi sønnen hans har sett innlegget. Han skriver på vegne av Al-Noor Islamic Center. Der uttrykker han dyp medfølelse med familien til gjerningspersonen. Han sier at også de er ofre i situasjonen, og han tilbyr dem støtte og kontakt i den vanskelige tiden. I etterkan blir moskeen invitert i bisettelsen til Johanne. Kontakten mellom familien og moskeen blir starten på samarbeidet om det som senere skal bli en utstilling og en stiftelse.

  • 13. august 2019

    Sandvika videregående skole holder minnestund for Johanne.

  • 14. august 2019

    Tusenvis av mennesker samles utenfor Stortinget for å markere avstand fra muslimfiendtlighet og terror, i solidaritet etter angrepet mot Al-Noor-moskeen.

  • 17. august 2019

    En uke etter terrorangrepet samles flere hundre mennesker til markeringen «Vi møter hat med kjærlighet» på Rådhustorget i Sandvika

  • 22. august 2019

    Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøker Al-Noor-moskeen.

  • 22. august 2019

    Regjeringen kunngjør at de skal lage en nasjonal handlingsplan mot hat og rasisme mot muslimer, der Al-Noor-moskeen er en av innspillspartnerne.

  • 22. august 2019

    Flere hundre mennesker samles til støttemarkeringen «Når terroren rammer – rammes vi alle» i Løkkehaven i Sandvika.

  • 24. august 2019

    Adopsjon i Endring (AiE) arrangerer markeringen «Lillesøster – en usynlig minoritet?» foran Stortinget.

  • 4. september 2019

    Johanne bisettes i Haslim Store Kapell ved Haslum krematorium i Bærum. Representanter fra Al-Noor Islamic Centre deltar i seremonien.

  • 17. september 2019

    Politiet bekrefter at drapet på Johanne var rasistisk motivert.

  • 9. oktober 2019

    Adopsjon i Endring arrangerer en lysmarkering i samarbeid med Antirasistisk Senter. «Lillesøster» og «Zhangjia» blir samlende begreper som utenlandsadopterte, uavhengig av landbakgrunn, slutter opp om for å vise samhold og rette kritikk mot at man ikke klarte å forhindre drapet på en «lillesøster». Engasjementet fra utenlandsadopterte resulterer i at de blir inkludert i det pågående arbeidet med en nasjonal handlingsplan mot rasisme.

  • 3. november 2019

    Flere utenlandsadopterte blir invitert til et møte med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande for å gi innspill til det pågående arbeidet med en nasjonal handlingsplan mot rasisme. I den endelige handlingsplanen blir det bestemt at det skal gjøres en kartlegging av utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme.

  • 25. januar 2020

    Al-Noor-moskeen og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) tildeles Blanche Majors Forsoningspris av Aktive Fredsreiser for etableringen av kontakten med familien Ihle-Hansen/Manshaus i etterkant av terrorangrepet.

  • 9. april 2020

    Stiftelsen 10. august blir etablert for å forebygge radikalisering og ekstremisme og for å forvalte minnet etter drapet på Johanne og terrorangrepet i moskeen. Dette skjer etter at Al-Noor Islamic Centre i 2020 ber HL-senteret om hjelp til å utvikle et minne- og læringssenter i moskeens lokaler.

  • 7. mai 2020

    Rettssaken mot gjerningspersonen i Asker og Bærum tingrett starter. Gjerningspersonen erkjenner drap og at han har utført en terrorhandling, men hevder at dette var gjort i nødrett. Han godtar derfor ikke at han er straffeskyldig.

  • 11. juni 2020

    Asker og Bærum tingrett dømmer gjerningspersonen til 21 års forvaring. Han dømmes for overtredelse av straffeloven § 275 for å ha drept en annen. Han dømmes for overtredelse av straffeloven § 131 første ledd bokstav b for å ha begått en terrorhandling ved å forsøke å drepe en annen i den hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning.

  • 2. juli 2020

    Rapporten «Evaluering av politiets og PSTs håndtering av terrorhendelsen i Bærum 10. august 2019» konkluderer med at angrepet ikke kunne vært avverget basert på informasjonen Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sitter med, men retter samtidig sterk kritikk mot politiets lange responstid og mangelfulle operative håndtering.

  • 10. august 2020

    Muhammad Rafiq og Mohammad Iqbal tildeles Medaljen for edel dåd i Festsalen i Bærum rådhus for sine handlinger under terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i 2019.

  • 23. september 2020

    Regjeringen legger frem en handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer (2020–2023) etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen, for å forebygge og motvirke muslimfiendtlighet.

  • 15. november 2021

    Rapporten «Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte» blir lansert av forskere ved OsloMet på oppdrag fra Bufdir. Rapporten er et direkte resultat av engasjementet fra utenlandsadopterte etter drapet på Johanne. Rundt halvparten av de spurte utenlandsadopterte oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling, og omtrent én av fire har opplevd rasisme i nære relasjoner.

  • 22. juni 2022

    Byggingen av minne- og læringssenteret til Stiftelsen 10. august starter i Al-Noor-moskeen, med formål om å vise fysiske spor etter terrorangrepet og formidle kunnskap om hendelsene 10. august 2019.

  • 10. august 2022

    Tre år etter drapet på Johanne blir det plantet et japansk kirsebærtre og holdt minnemarkering for Johanne i Sandvika, initiert av Adopsjon i Endring, Kinaforeningen og Bærum Kommune. Ved siden av treet blir det reist et minnesmerke, utarbeidet av Tobias Malm i samarbeid med moren til Johanne, hvor det står tre ord på kinesisk: «datter», «kjærlighet» og samhold».

  • 9. desember 2022

    Kunnskapsminister Tonje Brenna åpner det nye minne- og læringssenteret til Stiftelsen 10. august. Senteret har en utstilling med spor etter terrorangrepet, som er bevart og presenteres som en del av en kronologisk fremstilling av hendelsene 10. august 2019.

  • 7. september 2023

    Stiftelsen 10. august lanserer sitt første undervisningstilbud «10. august 2019» i Al-Noor-moskeen, med elever fra Sandvika videregående skole som de første deltakerne.

  • 15. mars 2024

    Gjenopptakelseskommisjonen beslutter å gjenåpne saken, med hensikt å vurdere om Manshaus var strafferettslig tilregnelig da han begikk drapet og terrorangrepet. Sakkyndige som vurderte Manshaus i 2019 konkluderte med at han var tilregnelig, mens nye sakkyndige, oppnevnt i forbindelse med gjenopptakelsen, konkluderer med at han var psykotisk og utilregnelig på gjerningstidspunktet.

  • 13. desember 2024

    Regjeringen lanserer sin nye handlingsplan mot muslimfiendtlighet (2025–2030). Planen er en del av et større arbeid for å forsterke innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering i Norge.

  • 29. oktober 2025

    Oslo tingrett avsier ny dom mot Philip Manshaus. Retten finner at han var strafferettslig tilregnelig på gjerningstidspunktet. Han dømmes til 21 års fengsel. Den nye dommen erstatter forvaringsdommen fra 2020.