Troende og ikke-troende pilegrimer besøker terrormål
Sammen til «nasjonale sår»: I år går pilegrimsreisen til Stiftelsen 10. august og Al-Noor Islamic Centre.
– Folk som er blitt rammet av terror har ingen plikt til å drive folkeopplysning eller historieformidling. Når de likevel gjør det, er det en gave til fellesskapet, forteller Ann Kristin van Zijp Nilsen, prest i Areopagos.
Hvert år arrangerer Areopagos pilegrimsvandringer på tvers av tro og livssyn til steder rammet av terrorhandlinger i Norge. 26. april i år går vandringen til Al-Noor-moskeen i Bærum og minne- og læringssenteret til Stiftelsen 10. august.
Se mer om arrangementet her.
Den første pilegrimsreisen gikk fra Regjeringskvartalet til Utøya i 2024. Året etter gikk vandringen til synagogen i Oslo, som ble skutt på med automatvåpen i 2006, og i 2027 går turen til Rosenkrantzgate og London Pub i Oslo.
Årets pilegrimsvandring til Al-Noor-moskeen og Stiftelsen 10. august er et bredt samarbeid mellom Areopagos, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), STL Bærum, Norges Kristne Råd, Den norske kirke, Stiftelsen 10. august og Al-Noor Islamic Centre, Human-Etisk Forbund, Kirkelig dialogsenter Oslo og Trefoldighet, freds- og forsoningskirken i Oslo.
Vår felles samfunnskropp
Ann Kristin van Zijp Nilsen er initiativtakeren og leder for pilegrimsprosjektet, som de tre siste årene har besøk ulike steder rammet av terror. Hun forteller at vandringene handler om å feire og løfte opp de gode kreftene og vise vårt ønske om fellesskap, forståelse og forandring:
– I flere tusen år har troende mennesker oppsøkt hellige steder. Søndag 26. april kan du bli med troende og ikke-troende nordmenn til Al-Noor-moskeen i Bærum på en annerledes pilegrimsreise. Folk som er blitt rammet av terror har ingen plikt til å drive folkeopplysning eller historieformidling. Når de likevel gjør det og ønsker oss velkommen, er det en gave til fellesskapet. Så vi tar imot og kommer – inspirert av Kirkenes Verdensråds «Pilgrimage of Justice and Peace».
– Sammen vil vi feire og løfte opp de gode kreftene, anerkjenne sårene på vår felles samfunnskropp, og bli forandret av det vi lærer og opplever. Som pilegrimer bruker vi troen og livssynet vårt som et etisk reservoar for handlekraft, forteller Ann Kristin van Zijp Nilsen i Areopagos.
Ann Kristin van Zijp Nilsen, prest i Areopagos.
FOTO: Sina Vestøl
Åpenhet, selvkritikk og solidaritet
– For meg er denne pilegrimsvandringen viktig fordi den gir meg en sterk opplevelse av fellesskap på tvers av tro og livssyn. Den minner meg også på at radikalisering og ekstremisme ikke kan knyttes til én bestemt religion eller gruppe. Også i kristne miljøer kan ekstreme holdninger få fotfeste, og nettopp derfor trenger vi å møtes med åpenhet, selvkritikk og solidaritet. Jeg opplever at slike felles vandringer kan være et konkret og meningsfullt bidrag til forebygging, ved å styrke et inkluderende «vi», sier Henrik Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.
Henrik Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd
Konsekvensene av hat
– Når verden er urolig og usikker som nå, er det å være pilegrim på tvers av tro og livssyn kanskje enda viktigere enn før, sier Vivian Phan, rådgiver i STL.
Det gir et annet rom for fellesskap og dialog når vi sammen lærer mer om de tragediene som har truffet oss og Norge. Det gir rom for å bygge sterke fellesskap hvor vi både kan leges sammen, men også styrke hverandre.
– Når vi ser mengden av muslimhets i dag, særlig på nett, fremstår det som ekstra viktig å reise sammen til Al-Noor-moskeen i Bærum for å se hva konsekvensene av hat mot minoriteter og muslimhat kan være, forteller Phan fra STL.
Vivian Phan, rådgiver i STL.
FOTO: Kai Erik Westergaard
Kampen mot antihumanistiske ideologier
Den første pilegrimsvandringen i 2024 var på Utøya, da representerte Didrik Søderlind Human-Etisk Forbund. Året etter var Human-Etisk Forbund på plass som medarrangør, og vandringen gikk fra forbundets lokaler til synagogen i Oslo. Søderlind forteller at årets vandring til Al-Noor-moskeen belyser to av Human-Etisk Forbunds hjertesaker:
– Den første er kampen mot antihumanistiske ideologier som undergraver demokrati og menneskeverd. Den andre er arbeidet for et livssynsåpent samfunn der de som lever i Norge skal kunne ha den tro eller livssyn de ønsker uten å diskrimineres eller forfølges for det. Slik ble det nynazistiske angrepet på moskeen ikke bare et angrep på muslimer, men et angrep på forbundet.
– Det er også bra for Human-Etisk Forbund å vise at humanister er en aktiv del av livssynsmangfoldet i Norge, og bruker vår posisjon som en stor og innflytelsesrik organisasjon til å stå opp for dem som er mer utsatte enn oss, sier Didrik Søderlind.
Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund.
FOTO: Pavel Storozhuk
Minnes, lytte og lære
– Vi i Kirkelig dialogsenter Oslo er glade for å få være med på å arrangere årets pilegrimsvandring til nasjonale sår, forteller Tonje Kristoffersen, daglig leder i Kirkelig Dialogsenter Oslo.
– Pilegrimsvandringen er verdifull fordi den skaper et rom der mennesker kan gå sammen – på tvers av tro, livssyn og erfaringer – for å minnes, lytte og lære av hverandre. Årets vandring går til Al-Noor-moskeen i Bærum, som ble rammet av terror i 2019, og til Stiftelsen 10. august. Å gå dit sammen er en konkret handling av solidaritet og håp – et vitnesbyrd om at fellesskap og dialog er sterkere enn hat og vold.
Tonje Kristoffersen, daglig leder i Kirkelig Dialogsenter Oslo.
Vårens viktigste søndagstur
– Det å møtes fysisk på tvers av tro, livssyn og gruppetilhørighet er avgjørende for å bygge kunnskap, tillit og gode fellesskap. Derfor er Stiftelsen 10. august, sammen med Al-Noor-moskeen, glade for å få lov til å være vertskap for årets pilegrimsvandring. Vel møtt til vårens viktigste søndagstur, sier Louise Hamran Myklebust, daglig leder i Stiftelsen 10. august.
Louise Hamran Myklebust, daglig leder i Stiftelsen 10. august.
Velkommen til å være med som pilegrim for en dag på tvers av tro og livssyn til Al-Noor-moskeen og Stiftelsen 10. august 26. april 2026! Les mer om arrangementet her.